Boca del Cielo,Chiapas, Mexico, Paaska 2006.

Muchissimas gracias a Edgar por sus fotos. Nos vemos en la proxima esquina!

¡oye!

Da er vi tilbake i Xela for endte gang. Xela er en negativt ladet by. Naar vi er i Xela er det fordi vi er ferdige med fincaopphold og skal ha kjipe moeter. Moeter av typen "hvordan har du det naa,Tonje Camilla?" "Jotakk,bare bra.Alt er topp paa fincaen,akkurat som jeg saa forrige gang og forrige gang foer der.."
I morgen skal vi ha fremfoering av de saakaldte fordypningsarbeidene vi har gjort pa fincaene. Paa spansk for Walter,kona(eller elskerinnen.det er enda litt uklart og jeg har ikke tenkt til aa spoerre) og noen til i Kab´awil. Flaks at jeg ikke har skrevet et ord enda og er en racer paa aa skrive og snakke spansk..urk!
Naa skal vi paa besoek til folkehoegskolen igjen.Skal lage "norsk mat".Lapskaus.
Vel. Etter i morra er det ferie, men aner ikke hva jeg skal.Har da god tid..
Ellers vurderer jeg aa ta en Flaatemannen-move saa jeg kan bli igjen litt lengere her nede i Guatemala. For Guatemala er,takk og pris,langt mye mer enn Xela.
Ai. Er oppmoete akkurat nu,saa jeg blir pent noedt til aa hive meg rundt.

fred ut.
-tony c

Reisebrev fra Blanca Flor

Da har man opplevd en uke til paa Blanca Flor, en uke "muy divertido" som de sier. Om morgenen da to, ringte telefonen. I den andre enden kunne de fortelle at vi var de heldige vinnerne i en telefonkonkurranse, og det var bare aa dra i banken aa sikre gevinsten. Og for aa kunne motta villaen i El Salvador, vaar nye Toyota og den nette sum av 25.000Q, maatte vi bare sette inn 6350Q i bankgebyr. Ugler i mosen? Fant fort ut at firmaet ikke eksisterte, og da vi reiste hjem igjen p0ste det ned.

Dagen derpaa kom Marte og Elin for aa faa fart paa det fravaerende arbeidet, en plan ble laget og vi kunne se fram til mer arbeidsomme dager.

Meeeen.... naar fosterfar puler paa nabokona ( som er mor til Veronica ), fostermor graater dagen lang og barna stjeler og 0delegger tingene vaare, kan slike planer lett gaa i dass. En ting er at det ble vanskelig for Veronica aa sove i samme rom som de elskende, en annen ting er aa ta mannen sin paa fersken i senga til nabokona, 15 meter unna sitt eget kj0kken. Og naar elsdtebarna dine st0tter far ,og du hverken har familie eller venner i det lille samfunnet, gj0r det jo slettes ikke saken enklere. Saa i det store og hele sitter Doña Carolina i ei klam knipe. Saa hun ville dra til familien i byen med de to minste barna, og oss med. Men det aa reise fra de andre barna ble, forstaaelig nok, en alt for tung avskjed, saa hun ble.

Og for vaar del, vel, vi ble nesten n0dt til aa dra, trist i og med at vi f0ler sterkt med hennes situasjon, men slik ble det. Det eneste fornuftige arbeidet vi oppleve aa utf0re der oppe var en dag med tomath0sting. Og det er jo helt klart givende arbeide det, men naar barna dagen etter finner det for godt aa kaste de samme tomatene paa oss, mens vi spiller kort, blir det en stor prikk over en allerede lang i.

Saa vi dro til folkeh0yskolen til Kab`awil istedet, for aa leare ungdommen og undervisningen der aa kjenne, og det var helt klart en langt bedre opplevelse. Sykt glupe unger, visste hvordan verden de lever i for aa si det slik. Blir litt imponert naar en 14 aaring kan fortelle deg hvordan TLC avtalen vil paavirke prisene paa mais-fr0, eller hvordan all den nye maten vil kunne paavirke helsa til folket. Deres innsikt i deres framtid smittet godt, og jeg haaper aa se noen av de igjen som revolusjonshelter eller noe om 20 aar.

Etter skolen dro vi til La Capital, har vaert paa m0te med URNG ( sosialistpartiet dannet av forskjellige guerilla grupper i forbindelse med fredsavtalen ), og paa m0te og maya-seremoni med Conavigua, krigsenkeorganisasjonen her til lands. Vi var i Panabach paa seremonien, som var til aere for alle de d0de fra flommen etter Stan ( ca. 600 d0de laa begravd i gj0rma under oss). Hu ene dama som var der mista 14 ( alle ) familiemedlemmer til Stan i fjor, og det aa se hennes spirituelle side reflektere over hva som hendte da, var helt klart en sterk opplevelse!

Saa det var det fra forrige periode paa fincaen, naa er det ferie, og i neste periode skal vi opp paa Veracruz og hjelpe til med skolebygging. Saa inntil videre, fred ut fra Blanca Flor gjengen !

PS: Ligger flere reisebrev paa nettsia til Sund, www.sund.fhs.no , hepp hepp !

banan

holdte paa aa glemme skrytebildet.
og det er meget mye tyngre enn det ser ut.
og jeg har baert langt.

her kommer litt bilder!

Maria har vaert saa grei og ordnet noen bilder og lagt de ut for oss her.Har lagt ut noen lengre ned paa siden ogsaa,paa de gamle innleggene.paa tide aa faa litt farge paa siden.
Stakkars Maria maatte sortere boenner her en dag.lillaaktige,sorte og hvite boenner.Snakk om askepottjobb..

Her er Morten utenfor huset til han og gamla.Paa den faste stubben sin.
Og Morten og meg utenfor huset til Maria.Hun har stoler utenfor huset og stubber som vi bruker som bord.Saa der har vi tilbragt en del timer med kortspill og kjeks.


Her er Manuel.Halvannet aar.Soennen til tanta mi som jeg ogsaa bor med. Litt bortskjemt og boellete, men en fantastisk unge. Satte seg ned paa gulvet og tisset her en dag og var meget fornoyd etterpaa.Saa slapp han aa bytte bleie(eller toeystykker som han bruker). Til hoeyre er broren min,Freddy, paa 14 aar og meg som sitter og venter paa bil fra markedet en soendag i Patulul. Strever med aa skvise oss inn i den lille skyggen inntil veggen.

Elva vi bader i.Hoho!Litt lenger opp er det et lite stryk hvor vi plasker rundt.Kjempefint sted, men det er en passelig tung gaatur dit,bratt og langt nedover i jungelen,saa det har ikke blitt til no daglig affaere.Jeg har i alle fall bare vaert der to ganger. Og det er ikke Morten eller meg som henger i lijanen, om det var no tvil.
Saa var det bussene.Har humpa oss gjennom mange timer paa de saakaldte chickenbussene.Men jeg liker det.Det er et liv der som ikke ligner noe.
Morten og Carina gnafler lunsj med broed(!) hjemme hos Marte(koordinatoren vaar) og Elin(hjelperen) iXela.

Andreas og Carina lunsjer paa bussterminalen i Antigua foer vi hopper paa ny buss..
Og gutta et sted jeg ikke aner hvor.
Det kryr av vulkaner her. De siste dagene paa fincaen har den naermeste vulkanen rumlet masse!
Mvh
Tony C

Livingston.

Her er det fint aa vaere paa ferie, det er i alle fall helt sikkert. Har vaert her siden loerdag, og gjort mer eller mindre ingenting.Det passer oss helt perfekt.
Har forresten moett en isrealitt som jobbet et halvt aar i usa med aa selge ingenting.Tror har var meget fornoeyd med aa faa betalt for det.Kan ikke ha vaert saa slitsomt.
I dag skulle vi paa fisketur.Kjoepte oss snoere og krok og vimset avgaarde.Men det manglet en del til baaten, saa vi kom oss ikke av gaarde.Kanskje i morgen.Det fungerer fint aa ikke gjoere noe ogsaa.Saa en fyr som lignet paa han sigurd fra det reiseprogrammet ogsaa.Hadde vaert goeyalt om det var han som kom der vi satt med en diger kokkosnoett.For det er nesten som en klisje noen ganger her, med palmer, boelgeskvulp og smaa baater.Blir no annet aa komme tilbake til fincaene ja, selv om det blir bra.
Haaper alle lever vel,
det gjoer vi.
tony c

EDIT: Som Tonje skrev var Livingston evig annerledes enn resten av Guatemala, og hakket mer laid-back. Mye spr0 mennesker, alt fra sleske turistsjekkere til gangstere fra Belize og gamle musikere fra rundt om,definitivt interresant. Naa er det tilbake til fincaliv, men uten mitt kjaere kamera som desverre er meg frastjaalet. Derfor blir det ingen bilder fra Livingston her heller =( Ikke at det er noe riksmuseum naa akkurat men....uansett, fred ut inntil videre!!

etter foerste opphold.

jaja. da er vi tilbake i Xela etter foerste opphold paa fincaene. skal ha et par moetedager foer vi har en uke ferie eller no.
tja. saa var det fincaoppholdet.var paa La Bendicion men Maria (den eneste med utdanning i gruppa), og Morten. Foerste dagen kom jeg dit litt nervoes,men absolutt med fatt mot og sommerfugler i magen(evt ekle aamer). Fikk hilst paa familien min som bestaar av mor Martha, soennen hennes Freddy paa 14 aar, tante Rosaura og soennen hennes igjen,Manuel, paa halvannetaar. Fin familie med et koselig hus.
Men saa fikk jeg den starten jeg helst ikke ville ha.. paa senga mi (jeg har en stor seng for meg selv,de andre deler paa to smaa senger..) laa det insektet jeg avskyr og frykter noe helt endeloest ubeskrivelig(noen av dere som leser dette har vel reddet meg fra insektet en eller flere ganger.takker og bukker!). og den var stor og ekkel. og denne gangen overdriver jeg ikke.jeg mener det var virkelig en stoerrelse paa den som gjorde at andre enn meg glatt kunne se den. jeg tok meg selv i nakken og tenkte jeg skulle vente litt med aa spoerre om noen kunne fjerne den og gikk for aa teste toaletten i hagen. der gikk jeg saa rett inn i huset til en slektning av skapningen som laa paa sengen min. der var det nok for tonje camilla gitt. jeg gikk meg en tur langt inni jungelen, og imens jeg satt der og tisset paa noen freshe planter tenkte jeg i mitt stille sinn hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut paa. ja, det var faktisk naere paa at jeg angret og oensket meg ut paa viddene med blaa swix og minusgradersnoerr.
men jeg tok meg hardt i nakken og trasket hjemover for aa se frykten i oeynene.
Freddy fjernet villig insektet for meg, men kunne ikke helt forstaa hvordan jeg kunne vaere saa redd et doedt dyr. etter det gikk det bare bedre gitt, og takket vaere en utaalmodig tarm overvant jeg frykten for aa gaa paa doen ogsaa.
naa er alt i sin skjoenne orden og jeg trives som bare juling i grunn.
familien min gaar i kirken. det er jeg jo vant til, saa jeg gjorde her som hjemme og sa at jeg ikke gikk i kirken. hadde forsaavindt vaert goey og se hvordan det var, men da de kom hjem med store sorte kors midt i panna hele gjengen slo jeg meg til ro med at det var riktig beslutning aa bli hjemme.
ellers er det en del jobbing familievis. mye limping(luking av alt fra smaarusk til meterhoeyt ugress mellom gummitraer og banantraer, og gjerne i skraaninger), saaing av ananas, bananfrakting,kaffeplukking og slikt. litt tungt og uvant aa jobbe i den varmen,men jeg liker det godt. sola gjemmer jeg meg for som best jeg kan.den er rett og slett for naerme.kroppen min er tross alt innstilt paa skifoere og snowjogs.
ellers har vi dratt inn til Patalul begge soendagene for aa handle med familiene og vase rundt.
saa er det maten da. kunne skrevet side opp og side ned om tortillas(fysj!)og boenner i alle slags formater,men tenkte jeg skulle vaere litt positv.for det meste herifra som er aa fortelle er positivt.men det er ikke like goey. uansett. familien her er kjempeflike til aa lage mat til meg uten kjoett og kjoettkraft i motsetning til de andre stedene jeg har vaert, og maten er stort sett bra! dog jeg ble litt skuffet da jeg trodde det stod en deilig sjokoladekake paa bordet da jeg kom hjem i gaar, og det viste seg aa vaere en boenneklatt i nytt og spennende format. nesten like spennende som boenner i retur.
vel.naa blir det dager med fraatsing av mat uten boenner og tortillas. gi med toert broed og svett brunost og jeg er fornoeyd.
ellers haaper jeg det staar bra til men alle som maate lese dette. goey aa faa hilsen,Evind!
Espen og Elisabeth : gratulerer saa mye! var spente paa aa faa beskjed naa. haaper det staar bra til med alle fire!
Aleksander : ser ut til at du og Vivian fortsatt er med videre.Konge! og husk hvem som skal vaere manageren din;)
Trje og Iabella lukter nytt aar.gratulerer! fra naa slutter jeg med slike hilsner tror jeg. glemmer nok laaangt flere enn jeg husker.
voi-voi!
tony c

Fincaene kommer

som andreas sier var det en heidundranes chill litenferie.kunne knapt blitt bedre.
sitter i Xela og ordner det som ordnes maa foer avreise. har faatt utdelt masjeter,stoevler og hengekoeyer.hoho!
saa er det bare aa sanke med saa mye dopapir man makter.fordoyelsessystemet til de fleste har gaatt i staa.fasinerende. mamma og bjoernar: gratulerer saa mye med dagene som kommer!hipphipp!
haaper alle har det finfint,naa baerer det avgaarde til fincaene i morgen tidlig!
voi-voi.
tony c