Guatemala 2006

Boca del Cielo,Chiapas, Mexico, Paaska 2006.

2006-05-04T01:34:00.000+02:00

Muchissimas gracias a Edgar por sus fotos. Nos vemos en la proxima esquina!

¡oye!

2006-04-27T23:22:00.000+02:00

Da er vi tilbake i Xela for endte gang. Xela er en negativt ladet by. Naar vi er i Xela er det fordi vi er ferdige med fincaopphold og skal ha kjipe moeter. Moeter av typen "hvordan har du det naa,Tonje Camilla?" "Jotakk,bare bra.Alt er topp paa fincaen,akkurat som jeg saa forrige gang og forrige gang foer der.."
I morgen skal vi ha fremfoering av de saakaldte fordypningsarbeidene vi har gjort pa fincaene. Paa spansk for Walter,kona(eller elskerinnen.det er enda litt uklart og jeg har ikke tenkt til aa spoerre) og noen til i Kab´awil. Flaks at jeg ikke har skrevet et ord enda og er en racer paa aa skrive og snakke spansk..urk!
Naa skal vi paa besoek til folkehoegskolen igjen.Skal lage "norsk mat".Lapskaus.
Vel. Etter i morra er det ferie, men aner ikke hva jeg skal.Har da god tid..
Ellers vurderer jeg aa ta en Flaatemannen-move saa jeg kan bli igjen litt lengere her nede i Guatemala. For Guatemala er,takk og pris,langt mye mer enn Xela.
Ai. Er oppmoete akkurat nu,saa jeg blir pent noedt til aa hive meg rundt.

fred ut.
-tony c

Reisebrev fra Blanca Flor

2006-04-17T17:38:00.000+02:00

Da har man opplevd en uke til paa Blanca Flor, en uke "muy divertido" som de sier. Om morgenen da to, ringte telefonen. I den andre enden kunne de fortelle at vi var de heldige vinnerne i en telefonkonkurranse, og det var bare aa dra i banken aa sikre gevinsten. Og for aa kunne motta villaen i El Salvador, vaar nye Toyota og den nette sum av 25.000Q, maatte vi bare sette inn 6350Q i bankgebyr. Ugler i mosen? Fant fort ut at firmaet ikke eksisterte, og da vi reiste hjem igjen p0ste det ned.

Dagen derpaa kom Marte og Elin for aa faa fart paa det fravaerende arbeidet, en plan ble laget og vi kunne se fram til mer arbeidsomme dager.

Meeeen.... naar fosterfar puler paa nabokona ( som er mor til Veronica ), fostermor graater dagen lang og barna stjeler og 0delegger tingene vaare, kan slike planer lett gaa i dass. En ting er at det ble vanskelig for Veronica aa sove i samme rom som de elskende, en annen ting er aa ta mannen sin paa fersken i senga til nabokona, 15 meter unna sitt eget kj0kken. Og naar elsdtebarna dine st0tter far ,og du hverken har familie eller venner i det lille samfunnet, gj0r det jo slettes ikke saken enklere. Saa i det store og hele sitter Doña Carolina i ei klam knipe. Saa hun ville dra til familien i byen med de to minste barna, og oss med. Men det aa reise fra de andre barna ble, forstaaelig nok, en alt for tung avskjed, saa hun ble.

Og for vaar del, vel, vi ble nesten n0dt til aa dra, trist i og med at vi f0ler sterkt med hennes situasjon, men slik ble det. Det eneste fornuftige arbeidet vi oppleve aa utf0re der oppe var en dag med tomath0sting. Og det er jo helt klart givende arbeide det, men naar barna dagen etter finner det for godt aa kaste de samme tomatene paa oss, mens vi spiller kort, blir det en stor prikk over en allerede lang i.

Saa vi dro til folkeh0yskolen til Kab`awil istedet, for aa leare ungdommen og undervisningen der aa kjenne, og det var helt klart en langt bedre opplevelse. Sykt glupe unger, visste hvordan verden de lever i for aa si det slik. Blir litt imponert naar en 14 aaring kan fortelle deg hvordan TLC avtalen vil paavirke prisene paa mais-fr0, eller hvordan all den nye maten vil kunne paavirke helsa til folket. Deres innsikt i deres framtid smittet godt, og jeg haaper aa se noen av de igjen som revolusjonshelter eller noe om 20 aar.

Etter skolen dro vi til La Capital, har vaert paa m0te med URNG ( sosialistpartiet dannet av forskjellige guerilla grupper i forbindelse med fredsavtalen ), og paa m0te og maya-seremoni med Conavigua, krigsenkeorganisasjonen her til lands. Vi var i Panabach paa seremonien, som var til aere for alle de d0de fra flommen etter Stan ( ca. 600 d0de laa begravd i gj0rma under oss). Hu ene dama som var der mista 14 ( alle ) familiemedlemmer til Stan i fjor, og det aa se hennes spirituelle side reflektere over hva som hendte da, var helt klart en sterk opplevelse!

Saa det var det fra forrige periode paa fincaen, naa er det ferie, og i neste periode skal vi opp paa Veracruz og hjelpe til med skolebygging. Saa inntil videre, fred ut fra Blanca Flor gjengen !

PS: Ligger flere reisebrev paa nettsia til Sund, www.sund.fhs.no , hepp hepp !

banan

2006-04-07T20:26:00.001+02:00

holdte paa aa glemme skrytebildet.
og det er meget mye tyngre enn det ser ut.
og jeg har baert langt.

her kommer litt bilder!

2006-04-07T20:26:00.000+02:00

Maria har vaert saa grei og ordnet noen bilder og lagt de ut for oss her.Har lagt ut noen lengre ned paa siden ogsaa,paa de gamle innleggene.paa tide aa faa litt farge paa siden.
Stakkars Maria maatte sortere boenner her en dag.lillaaktige,sorte og hvite boenner.Snakk om askepottjobb..

Her er Morten utenfor huset til han og gamla.Paa den faste stubben sin.
Og Morten og meg utenfor huset til Maria.Hun har stoler utenfor huset og stubber som vi bruker som bord.Saa der har vi tilbragt en del timer med kortspill og kjeks.

Her er Manuel.Halvannet aar.Soennen til tanta mi som jeg ogsaa bor med. Litt bortskjemt og boellete, men en fantastisk unge. Satte seg ned paa gulvet og tisset her en dag og var meget fornoyd etterpaa.Saa slapp han aa bytte bleie(eller toeystykker som han bruker). Til hoeyre er broren min,Freddy, paa 14 aar og meg som sitter og venter paa bil fra markedet en soendag i Patulul. Strever med aa skvise oss inn i den lille skyggen inntil veggen.

Elva vi bader i.Hoho!Litt lenger opp er det et lite stryk hvor vi plasker rundt.Kjempefint sted, men det er en passelig tung gaatur dit,bratt og langt nedover i jungelen,saa det har ikke blitt til no daglig affaere.Jeg har i alle fall bare vaert der to ganger. Og det er ikke Morten eller meg som henger i lijanen, om det var no tvil.
Saa var det bussene.Har humpa oss gjennom mange timer paa de saakaldte chickenbussene.Men jeg liker det.Det er et liv der som ikke ligner noe.
Morten og Carina gnafler lunsj med broed(!) hjemme hos Marte(koordinatoren vaar) og Elin(hjelperen) iXela.

Andreas og Carina lunsjer paa bussterminalen i Antigua foer vi hopper paa ny buss..
Og gutta et sted jeg ikke aner hvor.
Det kryr av vulkaner her. De siste dagene paa fincaen har den naermeste vulkanen rumlet masse!
Mvh
Tony C

Livingston.

2006-03-24T01:53:00.000+01:00

Her er det fint aa vaere paa ferie, det er i alle fall helt sikkert. Har vaert her siden loerdag, og gjort mer eller mindre ingenting.Det passer oss helt perfekt.
Har forresten moett en isrealitt som jobbet et halvt aar i usa med aa selge ingenting.Tror har var meget fornoeyd med aa faa betalt for det.Kan ikke ha vaert saa slitsomt.
I dag skulle vi paa fisketur.Kjoepte oss snoere og krok og vimset avgaarde.Men det manglet en del til baaten, saa vi kom oss ikke av gaarde.Kanskje i morgen.Det fungerer fint aa ikke gjoere noe ogsaa.Saa en fyr som lignet paa han sigurd fra det reiseprogrammet ogsaa.Hadde vaert goeyalt om det var han som kom der vi satt med en diger kokkosnoett.For det er nesten som en klisje noen ganger her, med palmer, boelgeskvulp og smaa baater.Blir no annet aa komme tilbake til fincaene ja, selv om det blir bra.
Haaper alle lever vel,
det gjoer vi.
tony c

EDIT: Som Tonje skrev var Livingston evig annerledes enn resten av Guatemala, og hakket mer laid-back. Mye spr0 mennesker, alt fra sleske turistsjekkere til gangstere fra Belize og gamle musikere fra rundt om,definitivt interresant. Naa er det tilbake til fincaliv, men uten mitt kjaere kamera som desverre er meg frastjaalet. Derfor blir det ingen bilder fra Livingston her heller =( Ikke at det er noe riksmuseum naa akkurat men....uansett, fred ut inntil videre!!

etter foerste opphold.

2006-03-16T00:13:00.000+01:00

jaja. da er vi tilbake i Xela etter foerste opphold paa fincaene. skal ha et par moetedager foer vi har en uke ferie eller no.
tja. saa var det fincaoppholdet.var paa La Bendicion men Maria (den eneste med utdanning i gruppa), og Morten. Foerste dagen kom jeg dit litt nervoes,men absolutt med fatt mot og sommerfugler i magen(evt ekle aamer). Fikk hilst paa familien min som bestaar av mor Martha, soennen hennes Freddy paa 14 aar, tante Rosaura og soennen hennes igjen,Manuel, paa halvannetaar. Fin familie med et koselig hus.
Men saa fikk jeg den starten jeg helst ikke ville ha.. paa senga mi (jeg har en stor seng for meg selv,de andre deler paa to smaa senger..) laa det insektet jeg avskyr og frykter noe helt endeloest ubeskrivelig(noen av dere som leser dette har vel reddet meg fra insektet en eller flere ganger.takker og bukker!). og den var stor og ekkel. og denne gangen overdriver jeg ikke.jeg mener det var virkelig en stoerrelse paa den som gjorde at andre enn meg glatt kunne se den. jeg tok meg selv i nakken og tenkte jeg skulle vente litt med aa spoerre om noen kunne fjerne den og gikk for aa teste toaletten i hagen. der gikk jeg saa rett inn i huset til en slektning av skapningen som laa paa sengen min. der var det nok for tonje camilla gitt. jeg gikk meg en tur langt inni jungelen, og imens jeg satt der og tisset paa noen freshe planter tenkte jeg i mitt stille sinn hva i alle dager jeg hadde begitt meg ut paa. ja, det var faktisk naere paa at jeg angret og oensket meg ut paa viddene med blaa swix og minusgradersnoerr.
men jeg tok meg hardt i nakken og trasket hjemover for aa se frykten i oeynene.
Freddy fjernet villig insektet for meg, men kunne ikke helt forstaa hvordan jeg kunne vaere saa redd et doedt dyr. etter det gikk det bare bedre gitt, og takket vaere en utaalmodig tarm overvant jeg frykten for aa gaa paa doen ogsaa.
naa er alt i sin skjoenne orden og jeg trives som bare juling i grunn.
familien min gaar i kirken. det er jeg jo vant til, saa jeg gjorde her som hjemme og sa at jeg ikke gikk i kirken. hadde forsaavindt vaert goey og se hvordan det var, men da de kom hjem med store sorte kors midt i panna hele gjengen slo jeg meg til ro med at det var riktig beslutning aa bli hjemme.
ellers er det en del jobbing familievis. mye limping(luking av alt fra smaarusk til meterhoeyt ugress mellom gummitraer og banantraer, og gjerne i skraaninger), saaing av ananas, bananfrakting,kaffeplukking og slikt. litt tungt og uvant aa jobbe i den varmen,men jeg liker det godt. sola gjemmer jeg meg for som best jeg kan.den er rett og slett for naerme.kroppen min er tross alt innstilt paa skifoere og snowjogs.
ellers har vi dratt inn til Patalul begge soendagene for aa handle med familiene og vase rundt.
saa er det maten da. kunne skrevet side opp og side ned om tortillas(fysj!)og boenner i alle slags formater,men tenkte jeg skulle vaere litt positv.for det meste herifra som er aa fortelle er positivt.men det er ikke like goey. uansett. familien her er kjempeflike til aa lage mat til meg uten kjoett og kjoettkraft i motsetning til de andre stedene jeg har vaert, og maten er stort sett bra! dog jeg ble litt skuffet da jeg trodde det stod en deilig sjokoladekake paa bordet da jeg kom hjem i gaar, og det viste seg aa vaere en boenneklatt i nytt og spennende format. nesten like spennende som boenner i retur.
vel.naa blir det dager med fraatsing av mat uten boenner og tortillas. gi med toert broed og svett brunost og jeg er fornoeyd.
ellers haaper jeg det staar bra til men alle som maate lese dette. goey aa faa hilsen,Evind!
Espen og Elisabeth : gratulerer saa mye! var spente paa aa faa beskjed naa. haaper det staar bra til med alle fire!
Aleksander : ser ut til at du og Vivian fortsatt er med videre.Konge! og husk hvem som skal vaere manageren din;)
Trje og Iabella lukter nytt aar.gratulerer! fra naa slutter jeg med slike hilsner tror jeg. glemmer nok laaangt flere enn jeg husker.
voi-voi!
tony c

Fincaene kommer

2006-03-01T03:40:00.000+01:00

som andreas sier var det en heidundranes chill litenferie.kunne knapt blitt bedre.
sitter i Xela og ordner det som ordnes maa foer avreise. har faatt utdelt masjeter,stoevler og hengekoeyer.hoho!
saa er det bare aa sanke med saa mye dopapir man makter.fordoyelsessystemet til de fleste har gaatt i staa.fasinerende. mamma og bjoernar: gratulerer saa mye med dagene som kommer!hipphipp!
haaper alle har det finfint,naa baerer det avgaarde til fincaene i morgen tidlig!
voi-voi.
tony c

2006-02-28T22:54:00.000+01:00

Aye oye!

Da var ferien over, og vi sitter atter i Xela, og venter paa morgendagen, som skal bringe oss til finca-arbeidet. Ferien tilbragte vi i Panajachel og San Pedro, to smaa landsbyer ved Lago de Atitlan. Begge er stappa av smykkeselgere, gamle bohemer og hippier, og en god del turister. Uansett var atmosfaeren chill som faa og stedet ypperlig for en avslappet ferie med god mat og drikke. Saa bortsett fra at kortet mitt ble spist av en minibank og magene vaare bynner og bli ganske ustabile, er alt fortsatt meget bra!

2006-02-20T20:22:00.000+01:00

Da var vi kommet fram til Todos Santos,etter litt over ei uke i Xela. Stedet her er stort sett ganske saa annerledes, alle menn gaar i r0de stripete bukser, og drikker jevnlig. Ellers er det tjukt med l0sbikkjer her, som suller rundt og slummer mat.Stedet har rundt 3000 innbyggere og er relativt isolert, men i sabla flotte omgivelser! I dag har vi vaert paa en gaatur til en utsikt over byen, og jeg maa si man merker det naar lufta er tynn, blir andpusten av det meste! Har faatt nye familier aa bo hos, og det varierer mye fra familie til familie hvordan bo-forholdene er, men folket er vant med jordgulv og utend0rs kj0kken allerede skal man tro. Jeg har magesmerter i dag og i gaar, og Veronica er driver med halsbetennelse, men ellers har alle det bra og nyter sola og de nye inntrykkene Todos Santos har aa by paa. Naa skal jeg dusje for f0rste gang paa noen dager, og etterpaa begynner f0rste timene paa den nye skolen, spennende!

¡Hasta luego!

andreas...

en liten hilsen fra Xela

2006-02-14T20:10:00.000+01:00

akkurat for oeyeblikket henger alle vi tre rundt paa spraakskolen som andreas og jeg gaar paa.skoledagen er over for i dag, og snart skal vi vralte hjem til hver vaar vaertsfamilie for aa spise lunch i forskjellige varianter.
her i Xela (Quetzaltenango) har vi vaert siden fredag. bodde paa hotell og hadde fri de foerste dagene,foer gruppen ble plassert i hver sin vertsfamilie soendag ettermiddag. for min del gaar det etter forholdene bra,men jeg sliter no helt ubeskivelig med spraaket. i tillegg er jeg saa glemsk at laereren min blir helt utslitt av aa gjenta ting.
ah. paa loerdag var vi paa fotballkamp!!dro dit med noen folk fra Ulandslinja paa sund. det er den mest underholdende fotballkampen jeg har vaert paa saa lenge jeg kan huske. naa snakker jeg ikke om det som foregikk paa banen, for det er ikke mye aa snakke om,men blandt publikum var det skikkelig liv!! vi stod med ¨kjernen¨ til hjemmelaget,Xelaju.fest! der var det konstant liv,trommer,trompeter,alternativ konfettikasting og tjo og hej! ogsaa vant vi 1-0, saa da var vel alle fornoyde.
i morgen etter skolen skal vi paa moete med Kabáwil(moekkadata), saa det kan bli spennende.
naa maa jeg hjem og eta lunsj.
haaper alle som maatte finne paa aa lese dette har det alle tiders.evt helt ok,om ikke annet.
mvh
tonje camilla. og hilsener fra andreas og morten!

NO FÆR VI!

2006-02-08T16:44:00.000+01:00

Mokk.

2006-02-06T11:46:00.000+01:00

Stikkord fra Mokk;
- vær
- fjøs
- reinsdyr
- elektrisitet

skriver mer senere. Har akkurat returnet fra Mokk,og må pakke sakene og komme meg fra Sund til Trondheim for å ordne de siste tingene før avreise.voi-voi.
Tony C

livet på sund

2006-01-26T21:59:00.000+01:00

Tja.Hvor skal jeg begynne.. Store deler av dagen går med til undervisning og påfyll av kaffe, noe jeg i grunn trives godt med.
Men så er det alle disse hullene i mellom som må fylles.Ofte er de for korte til at man rekker å gå til butikken(skolen ligger rimelig langt unna allfarvei),eller så er det blitt for mørkt ute.Og her blir det virkelig mørkt. Så tiden fylles stort sett med å vimse rundt(for min del i alle fall),spille biljard,ta en lur,sjekke mailen og vurdere om man skal sette på en klesvask eller dusje. Et helt vanlig folkehøgskoleliv i grunn.Det skjer en del,men absolutt ingenting.
Neste uke skal vi snøre vår sekk og spenne våre ski og dra til Mokk. Jeg lurte fryktelig lenge,en liten stund i alle fall,på hvor i dette langstrakte land Mokk var å finne.Nå begynner jeg å nærme meg et svar.Det er en gård nord for Steinkjer,hvor vi på brigaden skal tilbringe den siste uken før avreise.
Blir spennende å se hvordan gruppen vil fungere sammen.Her på skolen vimser vi jo rundt med alle de andre elevene også,mens på Mokk blir vi stucked på samme sted med hverandre,uten andre.Høydepuktet er vel at vi kan være med på fjøsstell om morgenen om vi vil.Klart jeg vil.Så får vi se da,om jeg greier å komme meg ut av den deilige soveposen min.Det har jo mislyktes mang en gang tidligere..
Vel,nå skal jeg en tur bort til biljardbordet for å se hva slags nye regler Andreas og Morten har funnet på før jeg vimser videre(hører de humrer og prater om en usynlig strek..).

god jul. tony c

Kab`awil

2006-01-22T21:21:00.000+01:00

Jeg prøver meg på en kort presentasjon av organisasjonen som skal ta hånd om oss i Guatemala, Kab`awil. For mer inngående og antagligvis en smule mer presis informasjon kan linkene til høyre for deg være til hjelt. Både Sund Fhs sin side og Kab`awils egen vil være til nytte.

Dette er hva Kab`awil skriver om betydningen av ordet på sin hjemmeside.

"Kabawil is a Mayan word meaning "Double Sight", a spirit being with the
ability to see simultaneously up and down, near and far, day and night,
good and bad, past and future. Basically, it is a profound and integrated
strategic philosophy."

Offisielt ble organisasjonen stiftet i 92/93, men hadde vært i planleggingsfasen i mange år før. Tanken var å ha en organisasjonen som kunne starte arbeidet med jordreformer så snart det så ut til å bli en fredlig avslutning på den 36 år gamle borgerkrigen.

Arbeidet Kab`aweil i all hovedsak gjør er å jobbe opp i mot noe som heter Jordsfondet, (El fondo de la tierra) som ble opprettet som en del av fredsavtalen, for å skaffe jordområder hvor man kan opprette en finca( direkte oversatt: plantasje). Idag finnes det seks fincaer, som du finner markert på kartet et stykke nedenfor, som jeg fra nå av vil kalle for samfunn. I de samfunnene som er opprettet så langt bor det kanskje mellom 50 og 200 familier, disse har samlet seg innen Kab`awil og har jobbet i lang tid for å tilegne seg dette landområdet. Slik finner du to typer medlemmer innen organisasjonen, medlemmer med jord og medlemmer uten jord. Kvinner og ungdommer er også satsningsområder innen organisasjonen.

Det er et omfattende arbeid å starte et slik samfunn fra bunnen av. Organiseringen er utrolig krevende. I de forskjellige samfunnene er livsnæringene forskjellige, fra kvegdrift(kjøtt og melk) til kaffe, til gummi og til bananer. Målet er å være hundre prosent selvholdne og i et lengre perspektiv ligger prinsipper om økologi og bærekraftig utvikling.

Inntrykket av Kab`awil kommer til å bli mer utfylt siden. Denne informasjon kommer i all hovedsak fra et foredrag av Antonia og Brigida som er fredskorpsere på utveksling fra Kab`awil til Sund.Det er de i egenskap av at de har gått på den ikke gamle folkehøyskolen Sund Fhs og Kab^awil har opprettet i Guatemala.

over.ut/morten

Fra Elg til det andre!

2006-01-21T14:23:00.000+01:00

Da er folketoget mot rasisme og vold gjennomført. Oppmøtet var godt, litt mer enn forventet, med mannen i gata og øvrigheten her på Inderøya representert. Vi er godt fornøyde med presseoppslag i dagens adressa, gårsdagens Inderøyningen, i tillegg var det en journalist fra Trønder-avisa der og forhåpentligvis får vi en oppfølger fra Adressa også. Over er et bilde fra demonstrasjonen, i det toget nærmer seg Straumen "sentrum", og Rødbrygga hvor apellene ble holdt.

En tanke er hvor enkelt det er å gjennomføre en slik viktig markering. Det koster ikke mye arbeid, litt tid tar det og det krever at omgivelsene tråkker litt til. Det er ikke meningen å undergrave arbeidet som flere har lagt i det, men jeg tror ingen har følt seg overarbeidet.

EDIT: Adressa gjorde en oppfølger på saken, men den ble desverre koblet litt feil opp i mot en annen voldsepisode som skjedde kvelden etter marsjen. Ei 17 år gammel jente ble banka opp på Inderøy et sted, samme dag som rundt 200 personer marsjerte mot vold, ganske utrolig egentlig. Men engasjementet og mediedekningen har nok nådd ut, og viser at folk bry seg !

ut/over .morten og andreas.

elg

2006-01-20T17:39:00.000+01:00

i går var vi på konsert med tre andre fra skolen.
intimkonsert med selveste elg,på rødbrygga. kan det bli bedre? neppe.

tonjecamilla

..og nå begynner ting å rulle...

2006-01-17T22:11:00.000+01:00

Dagene er stappa.De siste dagene har vi i brigaden ikke hatt et sekund fri før etter kveldsmat klokka 20 null null.I tillegg har noen av oss så kjøkkentjeneste(inkl. meg)4 ganger hver dag.Det går ut på at vi setter fram mat og rydder av og vasker opp etterpå. Ikke nok med det( det skulle vært tegn for Ironi, noe a la en ironisk klamme,for bruk når man ikke gidder å stresse med å tilpasse teksten til den dårlige humoren). Uansett, det viktige, og forjævlige. Under tur på det lokale utestedet her forrige helg, ble noen av medelevene våre hetset med rasistiske motiv. Senere på kvelden utviklet det seg, utenfor det lokale utestedet ble det tumulter mellom innfødte og elever. Det ble gitt slag begge veier, i all hovedsak mot Sund-elevene,og rasistiske kommentarer ble framført mot våre medelever.

Dette har selvfølgelig påvirket alle på skolene og en politianmeldelse har blitt levert til politiet fra det jeg trur er 4 elever.

Vi er også i planleggingsfasen av "Nei til vold og rasisme" demonstrasjon i Straumen sentrum på lørdag klokka 12 null null.Jeg har av alle ting blitt spurt/tatt ansvar for det organisatoriske. Hittills har det vært en glimrende jobb. Jeg gjør ingenting annet enn å ha oversikt, mens de andre som er med i gruppa står på som bare juling. Ordfører er blitt invitert og var gira, plakater lagd, organisasjoner kontaktet og lokalavisa kommer i morra for å gjøre en sak.

Det e liv å røre på bøgda! å no ska vi få satt på plass nå idiota å!

.morten

Sund Folkehøgskule

2006-01-13T21:04:00.000+01:00

Jeppjepp.Da nærmer vi oss slutten av andre hele dag som Sund-elever. Ikke overraskende var det en hel skokk med andre folk her også. Sosialiseringa går bra nok, men jeg har nok hilst på cirka 70 mennesker på to dager. Antall navn jeg kan? tjaa..tonje camilla, andreas...Folka er bra de, masse trivelige folk. Dagene hittil har vært stappa med praktisk info, praktisk info og praktisk info.Og spansk.Deilig nok for meg kan jeg det vi driver på med nå, men det er ikke lenge til resten av brigaden tar meg igjen og jeg må ned fra min høye hest. Vi ble i siste liten 12 stykker så det er en feit gjeng som stikker nedover. Brigadeleder er Marte Lange Vik og vi skal også ha med en assistent som heter Elin.

Livet blir fort rutinepreget på folkehøyskole. Det blir litt sånn: Frokost-kaffe/røyk-time-lunch-kaffe/røyk-time-middag-kaffe/røyk-kvelds-te/røyk-natta...slag i slag.

Men at jeg har begynt å glede meg til reisa er ikke til å stikke under en elefant. Sund har en fredskorps-utveksling med Gambia,India og Guatemala. Fra Guatemala og Kab`awil kommer Antonia og Brigida, de bor begge i samfunn vi kommer til å reise til. Det skal tvinnes ut av de litt verdifull info og jeg har litt lyst å lære meg litt Quiche og Mam, som er de vanligste mayaspråkene i områdene vi skal til. Dog, jeg har en litt falsk selvtillit på spanskkunnskapene, men det er bare å nyte det mens man kan. Sjokket og frustrasjonen over hvor lite man får sagt og vist av seg selv kommer tidsnok allikevel.

.morten

2006-01-07T18:23:00.000+01:00

Kart med de ulike samfunnene til Kab´awil markert. I disse samfunnene kommer vi til å ha våre arbeidsperioder med foreløpig uvisse arbeidsoppgaver. Hovedbase kommer til å være Guatemalas nest største by Quetsaltenango.

2006-01-07T14:03:00.000+01:00

Bildet er et utdrag fra en mur i tettstedet Comalapa. Kunstnere har malt Guatemalas historie på en hundre meter lang vegg. Dette utdraget handler om perioden på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet da volden nådde et høydepunkt under den 36 år lange borgerkrigen.

Dette bildet viser en av de karakteristiske bussene som opprettholder transportnettverket i Guatemala. Hver buss har sin særegne stil og navn, fargene bestemmer hvilke steder bussene kjører mellom.Denne bussene har fått navnet "la esperanza", "håpet" eller " gresshoppen". At "la esperanza" er et populært navn på busser er ikke tilfeldig, prosentsjansen for å havne i en ulykke, eller bli ranet etter mørkets fall er stor.

El Quetzal

2006-01-07T02:22:00.000+01:00

Den sagnomsuste og myteomspunne quetzalen, Guatemalas nasjonalfugl og opphavet til navnet på den byen hvor vi skal ha hovedbase og spanskopplæring, Quetsaltenango (tenango betyr noe sånt som "byen ved..." eller "der hvor...").

I´m on my way to San Jose

2006-01-07T01:42:00.000+01:00

Vi skal vel kanskje ikke til et sted som heter San Jose,men det ligger en god del steder i Guatemala som heter nettopp det, San Jose. Jeg innbiller meg at det er en fresh sang som går slik...I'm on my way to San Jose...en sånn sang man vil høre når man hiver sekken på ryggen å labber av sted. Førstkommende tirsdag retter Morten, Tonje Camilla og Andreas snutene mot Sund Folkehøyskole, for så, i februar,å stikke over Atlantern til det forgjettede land, Guatemala.

Vi drar igang denne bloggen uten anelse om hva den skal bringe. Forhåpentligvis vil leseren få mogleik til å lese skrøner fra vår reise og nyte bilder tatt på jordstripa mellom Atlantern og Stillehavet